Ny hverdag i Norge

Her finner du forslag til kursopplegg og case-oppgaver for de 10 obligatoriske timene og for et utvidet tilbud til temaet migrasjonsprosessen. Det er opp til kommunene å velge ut hva som passer til den aktuelle gruppen innenfor gitt timeramme.

Hva er et godt liv og hva gir trivsel?

Etter at formålet og målene er presentert, innleder du til samtale om hva som er et godt liv, og hva som gir trivsel. Det kan være aktuelt å vise til eller bygge videre på temaer fra forrige kursøkt.

Ta utgangspunkt i deltakernes hjemland. Hva ga dem trivsel? Tegn et stort hjerte på tavla, og fyll ut ettersom deltakerne gir respons. Det kan være trygghet, familie, venner, bruk av eget språk, jobb, skolegang, mat, lukter, hjembyen, gatene, aktiviteter med mer. Tegn deretter et nytt hjerte på den andre siden av tavla, og spør hva deltakerne tenker skal til for å trives og få et godt liv i Norge. Kan noe av det samme skape trivsel i deres nye hjemland, eller vil det være andre ting som vil kunne skape trivsel? For eksempel trygghet, familie, venner, god helse, interesser/hobbyer, sosiale sammenhenger, jobb, studier, at barna har det bra, at familien i hjemlandet har det bra med mer. Hva blir broen over fra det ene hjertet til det andre?

La flere case gå som en rød tråd gjennom timene. Gjennom historiene til fiktive personer som deltakerne trolig kan identifisere seg med, blir de anbefalte målene mer konkrete og enklere å drøfte.

Deltakerne blir med på reisen til en eller flere personer fra hjemlandet til Norge gjennom det første året i et nytt samfunn. Med utgangspunkt i casene som beskriver konkrete situasjoner, kan deltakerne dele tanker om hvordan de kan skape seg et godt liv i Norge, og reflektere rundt identitet og opplevde likheter og forskjeller i normer, verdier og praksiser.

Refleksjonsoppgave: 

Det å oppleve trygghet, aksept, respekt og tilhørighet vil være viktig for å leve gode liv, uansett bakgrunn:

  • Hva skal til for å skape dette i deltakernes hjemland og i Norge?

Psykologspesialist Zemir Popovac uttaler at det er viktig å reflektere over vansker som flyktninger opplever i landet de kommer til (se Favnebloggen: Postmigrasjonsvansker: Når livet er i ferd med å rakne). Disse vanskene kan knytte seg til å stå utenfor arbeidslivet, miste de sosiale rollene de tidligere hadde, eller en opplevelse av at egne ferdigheter, kunnskaper og kompetanse – egne identiteter – ikke blir bekreftet og anerkjent.

Forslag til utvidet kursopplegg

Hvis kommunen gir et tilbud utover 10 timer, er det anbefalt at deltakerne: 

  •  får mulighet til å gå mer i dybden på allerede gjennomgåtte temaer ved behov

 og/eller

  • kan dra nytte av sine styrker og utvikle strategier for å forholde seg til status og roller i et nytt samfunn

Vi anbefaler å repetere/oppsummere det dere gikk gjennom i forrige veiledningsøkt, og at det videre tilbudet bygger på tilbakemeldinger fra deltakerne om hva de selv opplever at de trenger.

Segregering, integrering eller assimilering

Familien har vært en stund i Norge. Det finnes ulike tilnærminger og strategier i møte med et nytt samfunn.

Her kan du vise eksempler på ulike strategier før gruppen reflekterer rundt de ulike tilnærmingene:

  • Segregering: isolere seg av frykt for å bli for norsk.
  • Integrering: ta vare på det man har med seg, og samtidig åpne seg for det norske.
  • Assimilering: kaste vekk det meste av det man hadde med seg for å bli mest mulig norsk.

Se Riyadh Al-Baldawi i Migration och anpassning: den okända resan (2013).

Refleksjonsspørsmål: 

  • Hva kan konsekvensen av de ulike strategiene bli?

Ålesund voksenopplæringssenter har gode erfaringer med å bruke plante- og avleggermetaforen også her:

"Dette med å sette avleggerne i jorda (eller ikke) kan være en fin inngang til det å snakke om hvilke strategier vi bruker i møte med en ny kultur (segregering, integrering og assimilering). Neste gang vi møtes, vil jeg minne dem på at det å bli en del av en ny kultur handler om et valg; om å «plante» seg selv og sørge for at «planten» får den næringen den enkelte trenger. Neste gang har jeg tenkt å ta med en avlegger som er helt forskjellig fra dem vi har i klasserommet. Også den vil trenge den samme omsorgen som de andre – behovene er jo mye de samme, uansett hvordan vi ser ut på utsida eller føler oss på innsida".

Hva skal familiemedlemmene fylle fritiden sin med? Hvilke interesser har de?

Du informerer om ulike tilbud og hvilke forventninger som er knyttet til deltakelse. Deltakerne får kjennskap til tilbud og instanser i lokalsamfunnet, ulike fritidsmuligheter og organisasjoner og hvordan de kan danne nettverk gjennom for eksempel frivillig arbeid, dugnad, foreldredeltakelse og samfunnsdeltakelse.

Målet er at deltakerne får informasjon om relevante tilbud for seg selv og sin familie og kjennskap til hva det eventuelt innebærer av forpliktelser. Bruk case 5 som inngang til diskusjon.

Deltakelse på dugnad

Snakk om deltakelse på dugnad i nabolaget og i idrettslaget. Deltakelse på ulike sosiale arenaer kan være en viktig døråpner til lokalsamfunnet. Man blir kjent med andre gjennom samarbeid mot et felles mål og får på den måten også kunnskap om eventuelle forventninger til deltakelse på de aktuelle arenaene.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvordan tenker deltakerne at deres matkultur og tradisjon kan bli et positivt tilskudd på dugnaden?

Case-oppgaver

Du kan tilpasse casene til deltakergruppen din, både når det gjelder landbakgrunn, alder på barna, de konkrete utfordringene med mer.

Case 1

David er 27 år, studerer og jobber som servitør på en restaurant i en kommune. Han bor alene og har flere venner i kommunen. Familien bor i et annet land. Han er bekymret, både for hvordan det skal gå på eksamen, og om han får en god jobb i framtiden. Han tenker ofte at det kommer til å gå galt, og han kan da bli urolig i kroppen.

Han opplever å få fri fra bekymringene når han er på jobb. Samtidig tenker han at han trenger å jobbe mindre nå like før eksamen, siden han ofte føler seg sliten og har en del å ta igjen. Han sier ofte ja til sjefen når han blir spurt om å jobbe ekstra, selv om han egentlig ønsker å si nei. En gang på jobb opplevde han å få plutselig hjertebank, bli skjelven i kroppen og miste oppmerksomheten på det han gjorde. Etter denne opplevelsen begynte han å grue seg til å gå på jobb, i tilfelle det skulle skje igjen, og kanskje foran kundene.

Han synes det er vanskelig å konsentrere seg om studiene de dagene han har satt av tid til dette. Han merker at det er vanskelig å sovne om kvelden, og at han sover dårlig. Vanligvis pleier han å like å trene, lage god mat og være sammen med vennene sine, men nå synes han ikke at han har tid til det. Sist han var sammen med venner, kjente han at han var veldig irritabel, og han fikk en dårlig følelse etterpå. Når familien ringer og spør hvordan det går med ham, velger han å late som om han har det bra.

Refleksjonsspørsmål:

  • Hvorfor er David bekymret?
  • Hvordan merker han at han er stresset, og hva skjer i kroppen hans?
  • Hvordan påvirker dette atferden hans?
  • Kan vennene hans merke dette, tror dere?
  • Hvilke råd vil dere gi til David?

Aktuelt lovverk å kjenne til:

  • Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
  • Helsedirektoratet har utarbeidet en brosjyre om rettigheter knyttet til tolk i helsetjenesten som er oversatt til mange språk. Brosjyren bør deles ut til alle. Den kan lastes ned her.

Verktøy og ressurser

Faglitteratur for gruppeveileder

  • Kumar, B.N. og Esperanza Diaz (2019). Migrant Health – A primary Care Perspective. Særlig relevante kapitler er kapittel 3 «Culture, languge and the clinic», kapittel 5 «Discrimination and health» og kapittel 20 «Bridging cultural and language discordance».
  • Varvin, Sverre (2018): Flyktningers psykiske helse. (Universitetsforlaget)